Du grønne, glitrende og bærekraftige?

Julen kommer på et tidspunkt hvor omgivelsene og kanskje også tilværelsen trenger et løft. Mørket skyfles ut i skogen og hagene våre blir omgjort til oppløftende lyspredere. Noen går for full amerikansk juleshow, mens andre foretrekker en mer nøktern belysning. Også inne er belysningen viktig. Tradisjonen tro får adventsstjernen og lysestaken sin faste plass i stuen. Men selve kronen på verket er gjerne juletreet. Når lysene tennes og juletreet skinner varmt ut i den mørke desemberkvelden, da kan julen ringes inn.
Det å ta med en gran eller furu inn i stuen har lenge vært tradisjon i Norge. Men når og hvordan startet denne tradisjonen? Og i dag, hvor vi forholder oss til store og vanskelige klimautfordringer, hvordan kan vi ta med oss juletretradisjonen videre, på en mest mulig bærekraftig og miljøsparende måte?

Juletreets utspring
Vi må helt tilbake til 1500-tallet for å finne det første juletreet. Det var i Sør-Tyskland og Sveits at det ble plassert trær i og utenfor håndverkernes laughaller. På trærne hang det blant annet kaker og tørket frukt, som håndverkernes barn fikk høste siste dag jul. Juletreet var forbundet med trivsel og fruktbarhet for det kommende året, og det hadde ingen kristen forankring. Senere gjorde protestantene juletreet til en del av den kristne julefeiringen, og treet ble prydet med en engel eller en Betlehemsstjerne på toppen.

Den folkekjære forfatteren Wolfgang Goethe hadde juletrær med i sine verker, noe som var med å gjøre juletreet kjent blant folk. Utdrag fra romanen “Den unge Werthers lidelser”:

“…den Glæde, det vilde blive for de Smaa, og om de Tider, da Dørens pludselige Aabning og Synet af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkertøi og Æbler hensatte en i paradisisk Henrykkelse” 1774

Mange kan nok kjenne seg igjen i den barnlige gleden over synet av et pyntet juletre i stuen. Juletreet har noe fortryllende magisk ved seg.

Den norske tradisjonen
På 1820-tallet kom det første juletreet til Norge, og det fant veien til Kristiania via Danmark. Først var det kun blant godseiere og i embetsmannmiljøene at juletrær var vanlig. Men etter hvert ble folket introdusert til juletrær i prestegården og skolestua. Mange nordmenn var motstandere av juletrær, fordi det ble oppfattet som ukristelig og syndig. Men innen århundreskiftet var det blitt vanlig blant befolkningen å ha juletre. På grunn av liten plass i hjemmet eller mangel på tilgang til trær, fantes det mange kreative løsninger i starten. Blant annet ble det brukt kosteskaft med påsatte grener eller spikret kvister rett i veggen.

Hvordan pynter vi juletreet?
Det å pynte juletreet er en viktig tradisjon for nordmenn. Vi har alltid pyntet treet med lys. Først ble det brukt talglys, gjerne surret rett på treet med ståltråd. Levende lys ble brukt frem til de ble erstattet av elektriske lys i etterkrigstiden. Enkelte bruker fortsatt levende lys på juletreet, men det blir sterkt frarådet av brannvesenet.
Den første julepynten var hjemmelaget, og folk brukte det de hadde tilgjengelig. Treet ble pyntet med epler, nøtter og tørket frukt. Papirlenker og papirkurver var også vanlig. I magasiner kunne man finne ark med julepynt som kunne klippes ut og henges på treet. Norske flagg var vanlig og kan sees i sammenheng med ønsket om og behovet for å skape en nasjonalfølelse i landet.
Etter hvert som kjøpepynt ble tilgjengelig, ble mye av den hjemmelagde pynten byttet ut med blant annet kulørte kuler og glitter. Men i mange hjem pryder fortsatt hjemmelagde kremmerhus, flettede hjertekurver og papirlenker juletreet.

I dag pyntes juletreet på utallige måter. Det klassiske juletreet er gjerne pyntet med en julestjerne i toppen, julelys, glitter og julekuler. Noen følger trender, andre dyrker tradisjon, og mange befinner seg nok et sted midt i mellom. På juletreet kan man finne gammel, arvet julepynt, eller pynten som barna lagde da de var små. Andre velger bort det tradisjonelle og går heller for et moderne tre som passer stilmessig inn i stuen.

Du grønne, glitrende og bærekraftige?
Vi er en del av en verden i endring og mange ønsker å leve mer miljøvennlig. Dette kan påvirke din avgjørelse når det kommer til valg av juletre. Hva er egentlig mest bærekraftig av et organisk tre og tre av plast?

Hva som er mest bærekraftig avhenger av tre viktige faktorer:

• Hvordan er produksjonen av treet?
• Kommer treet langveisfra?
• Hva skjer med treet etter bruk?

Produksjon:

• Organiske juletrær er som regel kortreiste, og kommer gjerne fra plantasjer. På granplantasjene bidrar trærne positivt for jorden og vannforsyningen i området, og tilbyr i tillegg ly til skogens smådyr. En ulempe ved granplantasjene er at de kan skape en monokultur som reduserer det biologiske mangfoldet. Men trærne vokser gjerne i ti år, og helt frem til trærne blir hogget ned driver de fotosyntese. Da produserer de oksygen og tar opp karbondioksid fra atmosfæren. Dette motvirker klimaendringene. Ekte juletrær har derfor gjerne lave miljøkostnader i produksjon.
• Kunstige juletrær er laget av plast, og plast har høy karbonkostnad. Kunstige juletrær forurenser mye under produksjonen, og i følge planteøkolog Vigdis Vandvik har et standard plasttre et avtrykk på ca. 40 kg. Størstedelen av avtrykket skyldes selve plasten i treet, resten er av produksjonen.

Transport:

• Organiske juletrær har, sammenliknet med kunstige trær, en ganske kort reisevei fra produksjonssted til salgssted. Ekte juletrær kommer som regel fra Skandinavia.
• Kunstige juletrær har som regel en svært lang reisevei fra fabrikk til butikk. Ofte kommer de helt fra Asia.

Juletreets endestasjon:

• Organiske juletrær kan enkelt brytes ned i naturen. Treet skal brennes eller komposteres, og det skal aldri kastes ut i naturen eller som restavfall. Undersøk hvilke ordninger som finnes i din kommune, noen kommuner tilbyr å hente juletreet, mens andre har gjenvinningsstasjoner hvor du selv kan levere treet. Ved riktig håndtering, blir juletreet til fornybar energi og skaper et utslipp på maks 4 kg CO2.
• Kunstig juletrær: En fordel med kunstige juletrær er at de kan brukes år etter år. Men det forutsetter at folk ikke bytter ut juletreet med et nyere og finere. Norge produserer mye avfall på grunn av stort forbruk. En dansk undersøkelse viste at folk kun beholder plasttrærne sine i gjennomsnitt 4,5 år. Og selv om du har plasttreet i mange år, så vil det sannsynligvis en dag ende opp som miljøbelastende avfall. Plast kan ikke resirkuleres eller nedbrytes naturlig.

Konklusjon: Klimaavtrykket til et ekte tre er mindre enn et plastikktre. Hvis du tenker fra et miljøperspektiv, bør du derfor gå for et ekte juletre. Blant fagfolk er det bred enighet om at ekte juletrær er det beste. Både miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet enes om dette. Forsker Arne Sæbø ved Norsk institutt for bioøkonomi konkluderer med det samme i Østlands-posten.
Kilder:
https://naturvernforbundet.no/hordaland/andre/tips-til-miljovennlig-jul-article39921-1490.html
https://www.nettavisen.no/nyheter/dette-juletreet-koster-30-000-kroner-vitner-om-et-luksusforbruk-i-norge/s/12-95-3424062703
https://www.uib.no/realfag/141170/plast-eller-ekte-juletre-%E2%80%93-kva-er-mest-berekraftig
https://norskfolkemuseum.no/juletreet
https://snl.no/juletre
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/interior/julelysets-historie-jul-levende-lys-tradisjon/
sortere.no/jul/miljovennligjul
https://www.op.no/adventskalender/jul/8-desember-sa-lenge-ma-du-ha-plastjuletreet-for-at-det-skal-vare-miljovennlig/s/5-36-152796